Fotoelektrisk effekt er Albert Einsteins forklaring på hvordan lys oppfører seg både som bølge og partikkel (foton). For SAT fysikk er dette avgjørende for spørsmål om energikvantifisering og lysets duale natur, samt forståelsen av sammenhengen E = hν og den fotoelektriske likningen.

Kvantemekanikk, spesielt Erwin Schrödingers bølgefunksjon og bølge-partikkel-dualitet, kan dukke opp i avanserte SAT fysikkspørsmål. Forståelse av energinivåer og elektronkonfigurasjoner er nyttig for å besvare spørsmål om atomstruktur og kvantetilstander.

Kjernefysisk fisjon innebærer splitting av tunge kjerner i lettere kjerner med frigjøring av energi. SAT-spørsmål kan kreve forståelse av masse-energi-ekvivalens (E = mc²) og grunnleggende kjernekjemi, samt beregninger relatert til energiproduksjon.

Halvledere er materialer med ledningsevne mellom ledere og isolatorer, og p-n-overganger er grunnlaget for moderne elektronik. Disse konseptene er essensielle for SAT fysikkspørsmål om elektrisitet og magnetisme, spesielt i kretser og elektroniske enheter.

Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen (CMB) er termisk stråling igjen fra Big Bang og gir sterk støtte til Big Bang-teorien. For SAT astrofysikkspørsmål er forståelse av universets opprinnelse og det elektromagnetiske spekteret viktig.

Gravitasjonsbølger er bølger i romtid forårsaket av akselererende massive objekter, bekreftet av LIGO-observatoriet. For SAT forberedelse forbedrer dette forståelsen av Einsteins generelle relativitetsteori og gravitasjonskonspet generelt.