De tre hovedtypene er punktmutasjoner (endring av ett nukleotid), rammeforskyvningsmutasjoner (innsettinger eller slettinger som endrer leserammen), og kromosommutasjoner (store endringer i kromosomseksjoner som slettinger, dupliseringer, inversjoner eller translocasjoner). Mutasjoner kan oppstå spontant under DNA-replikasjon eller induseres av miljøfaktorer som UV-stråling eller kjemikalier.

Epigenetikk innebærer endringer i genuttrykk uten å endre selve DNA-sekvensen. Mekanismene inkluderer DNA-metylasjon, histonmodifisering og ikke-kodende RNA. Disse endringene påvirkes av miljøfaktorer som kosthold, stress og giftstoffeksponering. Noen epigenetiske endringer kan arves og påvirke avkom, noe som gjør dette til et moderne vitenskapelig konsept som kan dukke opp i SAT-lesetekster eller dataanalyseoppgaver.

Genetisk ingeniørkunst innebærer å endre genetisk materiale for å oppnå ønskede egenskaper ved hjelp av teknologi som rekombinant DNA-teknologi, genkloning og PCR (polymerasekjedereaksjon). Anvendelsene spenner fra medisinsk produksjon av insulin og vaksiner til landbruksutvikling av skadedyrsresistente avlinger og miljøvitenskapelig bioremediering.

SATs vitenskapsseksjoner reflekterer i økende grad moderne vitenskapelig kunnskap, og temaer som genetisk ingeniørkunst, CRISPR, epigenetikk og etiske implikasjoner av DNA-manipulasjon er sannsynlige emner for lesetekster eller essayoppgaver. Forståelse av disse konseptene kan forbedre kritiske tenkeferdigheter og styrke prestasjonen på vitenskapsrelaterte spørsmål.

De viktigste etiske bekymringene inkluderer utilsiktede genetiske endringer, germline-redigering som overføres til fremtidige generasjoner, påvirkning på biodiversitet og økosystemer, samt behovet for klare regulatoriske rammer. I medisinsk sammenheng reises også spørsmål om personvern for genetisk informasjon og beskyttelse mot diskriminering basert på genetiske data.